Dypere inn i teksten -7 søndag i Treenighet:

ADRESSATEN FORMER BUDSKAPET: Jesus fortalte den første lignelsen i hovedsak til fariseere og skriftlærde, -samt til disiplene da, som hørte og videreformidlet lignelsen til oss. Allerede i første verset inkluderte Jesus tilhørerne i lignelsen: "Hvilken mann blant dere..." Jesus ønsket å skape en identifikasjon fra dem til seg, og han appellerte til deres omsorg for egne tapte sauer (v5): Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Det er et bilde på at sauen er forkommen og at eieren bryr seg om sauen sin. Det er også et poeng at Gud bryr seg om de 99 rettferdige (v7). De er også avhengig av å få rettferdigheten tilregnet, av bare nåde. Men fariseerne så ikke dette, da deres fromhetsideal dro tankene over i egenrettferdighetslære. Videre sa Jesus at sauen som finnes igjen, er et bilde på synderens omvendelse(v7): Da sauen omsider blir funnet, stritter den ikke i mot, men blir villig ført tilbake til flokken. {Det forutsetter nok at den ikke fungerte som 'stangesau' (mobbeoffer) for de øvrige sauene -noe som blir en annen sak.} Det synes som at et menneske 'kommer til seg selv' og vender tilbake til Gud, skjer ut fra Guds kall og handling med det mennesket. Den har fri vilje til å stå imot (Joh1,11-12), men risikerer da å leve utenom Guds omsorg i dette liv og det kommende (2.Tess 1,7-9). Vi skjønner bedre profetordet (Jer.31v18) ut fra dette. I tillegg er Jesus hyrden i en annen profeti, der Esekiel varslet om at Gud og hans tjener David -og senere hyrden av Davids ætt, Jesus, skulle overta hyrderollen, etter folkets falske og troløse hyrder (Esek34 v10-11 og v15-16).

SELVOPPLEVD ERFARING? I den andre lignelsen er arenaen flyttet innendørs, og kjønnet byttet til ei dame, det andre av to kjønn. Men foruten at kvantiteten minker, fra 100 til 10, er temaet det samme. Den danske dikterpresten Søren Kierkegaard spekulerte i hvorvidt Jesus kunne ha fått idéen til lignelsen om den tapte pengen fra sin egen mor. Kanskje hadde Maria, som antagelig hadde mistet sin mann relativt tidlig, søkt og lett etter en forsvunnet sølvpenge, og gledet seg over at den ble funnet. Det samme gjør Gud, bare med den forskjell at Gud søker det som har varig verdi: mennesker, skapt i Guds bilde (Luk 5,10). Selv om man kommer til verden gratis, er det umulig å sette en pris på ett menneske. En sølvmynt, antagelig en drakme, hadde relativt stor verdi i datiden. Den tilsvarte ca en romersk denar, som var en vanlig dagslønn. Det var heller ikke uvanlig at folk hadde et kjede med ti slike mynter, sammenkjedet i en snor. Om snoren røk, kunne noen av dem gå tapt. Datidens hus hadde lav døråpning og var uten vinduer. Det var nødvendig å tenne lys. Dessuten kunne golvene være av variabel kvalitet, og ditto med renholdet. Det var først i lyset en så alt som fantes. Det jødiske samfunn var mye mer sosialt innstilt enn vår individualistiske kultur, og det var ikke uvanlig å dele gleder og sorger med omgivelsene.